Eg var meg så ven og fager ei møy
Med stimoder vond, mi moder ho døy
Ho skapte meg om til eit svær og ei nål
Og sende meg av ti kongens gård
Og vreida mi stimoder kjende mest
Når alle dei gillaste lika meg best
...
Ho gav meg ein ham som ulve grå
Ho svor meg einsam i skogjen gå
Og аldri blir eg heil og god
Før eg fær drukkje min broderѕ blod
...
I was such a fair and sightly maiden
With an evil stepmother, my mother she died
She turned me into a sword and a needle
And sent me off to the king's estate
And the wrath my stepmother felt the most
When all the greatest ones liked me the best
…
She gave me a skin like a grey wolf
She cursed me to walk alone in the woods
And I would never be whole аnd good
Until I could drink my brother'ѕ blood
…